Steinerskolen oppsto i Tyskland, rett etter 1. verdenskrig. På den tiden var det store sosiale og politiske spenninger i landet. Rudolf Steiner deltok i samfunnsdebatten og tok til orde for radikale endringer på mange felt, og en fornyelse av skolen. I årene som fulgte reiste han rundt i Tyskland og andre europeiske land og holdt foredrag om oppdragelse og skole. Steiners pedagogiske ideer vekket begeistring, og fremfor alt en vilje til å forsøke noe helt nytt.
Den første Steinerskolen ble grunnlagt i august 1919 i Stuttgart. Skolen var for barna til de ansatte ved sigaretfabrikken Waldorf-Astoria. Herfra kommer betegnelsen Waldorfpedagogikk og Waldorfskole, som er synonymt med det vi kaller Steinerskole og Steinerpedagogikk.
Rudolf Steiner var blitt spurt om å lage en skole ut fra sine pedagogiske ideer, og han etablerte en helt ny skole på flere måter:
- Sammenlignet med offentlig skole var det svært lite av ytre disiplin. Et par ordensregler var alt.
- Det kunstneriske arbeidet satte sitt preg på hele skolevirksomheten.
- Skolen var konfesjonsfri. Elevenes religiøse oppdragelse ble ivaretatt av de kirkesamfunn barna sognet til gjennom sin familie.
- Skolen tok imot barn fra alle samfunnslag og med alle typer begavelser, med den intensjon å gi dem en felles undervisning i tolv år.
Rudolf Steiner deltok selv i lærerkollegiet ved denne første Steinerskolen. Idéutvekslingen i lærerkollegiet og praksisen som ble etablert, dannet skole for de andre Steinerskolene som startet opp i Tyskland og Europa i årene som fulgte.
Høsten 1926 ble Rudolf Steinerskolen i Oslo etablert, som den første Steinerskolen i Norge. I 1929 ble Steinerskolen i Bergen grunnlagt. De to skolene ble drevet uten økonomisk støtte fra det offentlige, og overlevde takket være private bidrag, gaver og en iherdig innsats fra lærere og foreldre med å skaffe penger. Først i 1970 ble Steinerskolen godkjent som et pedagogisk alternativ, berettiget til offentlig tilskudd. Det ble startskuddet for etablering av mer enn 30 nye Steinerskoler, utvidelse av tilbudet fra 7-årig til 10-årig skole og etterhvert videregående trinn der gjennomført skolegang gir studiekompetanse med rett til høyere utdanning.
Selv om Steinerskolene i Norge i mer enn femti år var privat finansiert, har skolene hatt en sosial profil. Skolen har vært åpen for alle barn, uavhengig av foreldrenes økonomiske yteevne. Der foreldrene ikke har kunnet bidra økonomisk, har foreldrebidraget falt bort. Skolen har også alltid tatt imot barn som av ulike grunner har hatt en vanskelig skjebne i vanlig skole. (Weisser: Undervisningskunst og kunstnerisk undervisning – Idé og erfaring, Gyldendal 1999)
Rudolf Steinerskolen i Oslo – historie
I november 1921 holdt Rudolf Steiner to pedagogiske foredrag i Oslo. Flere gikk sammen i en gruppe som begynte å arbeide med skoleplaner, og 1. september 1926 ble den første Steinerskolen startet opp i Oslo sentrum, med 12 elever fordelt på tre klassetrinn. Frem til 1932 økte elevtallet til 102 elever. Deretter kom økonomisk vanskelige år, og i 1936 ble skolen midlertidig nedlagt.
I årene før krigen og under okkupasjonen drev Vult Simon og Gulle Brun en liten Steinerskole i sitt hjem på Makrellbekken. Sammen med Dan Lindholm og Christian Faye Smit holdt de skoleimpulsen levende frem til Rudolf Steinerskolen i Oslo på nytt ble etablert høsten 1945, i en lånt brakke i Vigelandsparken.
I 1949 ble låneforholdet oppsagt, skolen flyttet til fire brakker på Smestad, og i den anledning ble foreldreforeningen Rudolf Steinerskolens venner, RSV, stiftet. Foreldrene samlet inn penger, kjøpte brakkene og satte i gang omfattende oppussing, ombygging og reparasjoner.
Fra 1950 til 1962 holdt skolen til på Smestad. I disse årene tiltrakk skolen seg en rekke personligheter: taleføre, skriveføre, beleste og kunstnerisk begavede mennesker som var grepet av Steiners pedagogiske ideer, og som deltok i den offentlige debatt. Jens Bjørneboe var en av dem. Hans roman «Jonas», om livet i en Steinerskole, skulle få stor betydning for at skolen ble kjent i offentligheten som et pedagogisk alternativ til offentlig skole.
Pågangen av elever var stor, og skolen fikk etterhvert parallelle klasser på alle trinn. I 1961 fikk skolen sitt første offentlige bidrag. I 1962 sto skolen i Flyveien 2 på Hovseter ferdig, og i årene som fulgte fikk skolen faste kommunale bidrag.
Da privatskoleloven kom i 1970, fikk skolen årlig statstilskudd, og da nybygget «Borgen» ble innviet i 1975, var det i sin helhet finansiert av kommunen. Fra og med 1978 var skolen en fullt utbygget grunn- og videregående skole. I den forbindelse ble det bygget smie og vevstue i 1981. I 1991 ble skolen utvidet med Midtgården, og i 1996 ble siste nybygg realisert: Barnebråten for 6-åringene, som samme år ble innlemmet i skolen med 6-års reformen. Våren 2014 gikk foreløpig siste elevkull ut av videregående trinn ved Rudolf Steinerskolen i Oslo. (Marstrander: Menneske først -Steinerpedagogikk i Oslo 1926-1996 Vidarforlaget, 1996)